A Man Escaped (1956)

a-man-escaped-still1

Basert på memoarene til en franskkatolsk motstandskjemper (spilt av François Leterrier) som planlegger å rømme fra et Gestapo-fengsel, er A Man Escaped (Un condamné à mort s’est échappé ou Le vent souffle où il veut) en forbausende effektivt fortalt spenningsfilm fra alltid stilsikre Robert Bresson. En filmskaper som i hvert fall ikke jeg tidligere har assosiert med konvensjonell spenning. Når det er sagt; Bresson har bevart sitt særegne fortellerspråk og gjør dette til en thriller fullstendig på egne premisser, og det er akkurat dét som gjør den så mektig god!

Jeg har tidligere unnlatt å bli begeistret over Bressons minimalistiske verk. I filmer som Pickpocket (1959), Une femme douce (1969) og L’ Argent (1983) gjorde den kalde og minimalistiske formidlingen av plott og karakterer meg likegyldig. Kamera hviler tett på en gjennomgående uttrykksløs protagonist, mens alle tilløp til handlingsklimaks strategisk skjæres vekk, kompromissløst for hele tiden å opprettholde en distanse til fiksjonen. Resultatet er plagsomt monotont (les min tidligere anmeldelse av Une femme douce, som på mange måter oppsummerer mitt forhold til denne typen Bresson-filmer).

manescaped

Til min store overraskelse, demonstrer Bresson i A Man Escaped hvordan de samme virkemidlene kan brukes til å formidle neglebitende spenning, så lenge historien tillater det. Det klassisk neddempede filmspråket, detaljene og stillheten brukes for å bygge opp sitrende spenning, intensitet og fremheve avgjørende øyeblikk.

Bressons metodiske tilnærming til fortellingen gjenspeiles i protagonistens rutinebaserte handlinger og valg. Skildringene er kjemisk renset for klisjeer, det manipuleres aldri frem følelser. Historien står frem som en nøktern observasjon av et menneskes indre drivkraft fanget i en håpløs situasjon, hele veien strengt økonomisk fortalt. Hver scene og hver detalj har en tilsynelatende avgjørende betydning for fremdriften.

Dette er så uforståelig bra utført at jeg mangler ord for å beskrive det. For det er egentlig absurd hvordan Bresson med et så simpelt materiale har klart å skape en helt unik og særegen form for medrivende spenning som jeg aldri har sett i tidligere filmer eller blitt kopiert senere. Dette er noe helt spesielt, og derfor en film jeg antakelig vil huske resten av livet – og garantert vil komme tilbake til.