Paths of Glory (1957)

paths3

Hvis man spør en tilfeldig gruppe av oppegående filminteresserte mennesker om hva som er deres favorittfilm av Stanley Kubrick, har jeg en mistanke om at det er ytterst få som vil nevne Paths of Glory. Filmen som har havnet i skyggen av 2001: A Space Odyssey, Dr. Strangelove, A Clockwork Orange, The Shining og Full Metal Jacket. De som faktisk har sett filmen, vil likevel nikke bekreftende: dette er helt enestående saker, og en av 50-tallets aller sterkeste produksjoner.

Gjennom en roman av Humphrey Cobb, tar Stanley Kubrick oss med tilbake til vestfronten og første verdenskrig. Under ledelse av oberst Dax (Kirk Douglas), holdes et regiment i den franske hæren tilbake i skyttergravene av et overlegent tysk artilleri. De bombarderes så sterkt at det vil være et selvmordsoppdrag å bevege seg opp av skyttergravene og i angrep.

Fra høyere hold kommer imidlertid ordren: regimentet skal gå til angrep for å overta kontrollen over det strategisk viktige Ant Hill som tyskerne har beleiret. Det er general Paul Mireau (George Macready) som mottar ordren, vel vitende om at oppdraget er umulig å gjennomføre. Men med lovnader om forfremmelse, tar det ikke lang tid før han går direkte til oberst Dax for å overbringe budskapet.

paths4

Oberst Dax stiller seg hoderystende til avgjørelsen, men har ikke annet valg enn å sette planen ut i livet – en plan som raskt viser seg å være akkurat så håpløs som ventet, da de blir bombardert av en overtallig tysk hær. General Mireau liker dårlig det han ser, og går i desperasjon til det skritt å beordre sine kanonoperatører til å fyre av mot skyttergravene for å tvinge soldatene ut i kamp. Ordren tas i mot med vanntro og nektes utført.

Oppdraget ender med andre som en uunngåelig fiasko. For å statuere et eksempel blir tre soldater plukket ut og stilt for krigsrett, anklaget for feighet og med henrettelse som straff. I en håpløs, urettferdig rettsgang tar oberst Dax på seg oppgaven som forsvarer for de utpekte syndebukkene.

En 28 år gammel Stanley Kubrick laget med Paths of Glory en dypt kontroversiell film (da – ikke nå). I Frankrike var filmen forbudt i nærmere 20 år på grunn av hvordan den franske hæren ble fremstilt. Historien er ikke akkurat med på å dempe potensiell militær- og autoritetsforakt.

paths2

Men så er også filmens tydelige visjon å uttrykke krigens umenneskelige urettferdighet, der menneskesyn og fornuft viker for meningsløse prinsipper. Filmspråket er uvant minimalistisk til Kubrick å være, men dette er også hans første store studiofilm, utkommet året etter lovende The Killing, og tre år før Kubrick gjenopptok samarbeidet med Kirk Douglas i hans mest ujevne film: Spartacus.

Historien er kort og effektivt fortalt, men aldri lettvint. Som krigsfilm er den ikke primært orientert mot realistisk ytre brutalitet i form av groteske nærbilder, men ligger nærmere krigsfilmtradisjonen som tar opp krigens totale innvirkning på mennesket. Vanvittig gripende og sterk – og hvilken sluttscene!