If… (1968)

if

En strikt kostskole i 60-tallets England er rammene for Lindsay Andersons dystre allegori om revolusjon; feilslåtte idealer, undertrykkelse og påfølgende opprør. Som en reaksjon på sosialrealismen, som inntil da hadde preget britisk film, tok den Gullpalme-vinnende Anderson If… i nye og mer lekende retninger hva angår filmspråk. Surrealismen finner sin plass, og det pågår en bevisst forvirring av publikum gjennom vekslende bruk av farger og svart/hvitt som ikke nødvendigvis samsvarer med skiftene mellom realitet og fantasi, som ellers preger filmens innhold.

If… er imidlertid ingen utpreget krevende film. Først og fremst oppleves If… som en fantastisk god skildring og en stilstudie av livet på en britisk kostskole. Alt er veldig typisk 60-talls, og like typisk britisk. Karakterene er mange og interessante; noen stereotypiske bifigurer, andre mer av kjøtt og blod. Mens det innledningsvis kan være ne vrient å få tak på galleriet og hvem og hva som er regissørens fokus, utkrystalliseres snart Malcolm McDowells karakter Mick Travis seg som den naturlige protagonist.

vlcsnap-1473131

Mange har forståelig nok trukket linjer mellom McDowells rolle i If… og rollen som Alex de Large tre år senere i Kubricks A Clockwork Orange. Parallellene mellom filmene og rollene er åpenbare; samfunnskritiske og advarende med en rebelsk hovedperson som agerer i reaksjon på noe. Om ikke If… fullt ut kan måle seg med A Clockwork Orange (ikke mange filmer makter det), er dette likevel en film som gjorde (positivt) sterkt inntrykk på meg. Kostskoleskildringene er «spot on», Malcolm McDowell er en fornøyelse (de andre skuespillerne og karakterene er også veldig gode), blandingen mellom realitet og absurd fantasiflukt er innfløkt og suggerende, med en forlokkende foto og produksjon, i en passe utfordrende historie som tar seg tid til både å være morsom, spennende og tankevekkende, hvor Lindsay Anderson viser en balanse en stor filmskaper verdig.

If… står ganske enkelt igjen som en av de fremste filmskattene fra de britiske øyer, og i lys av nyere hendelser ved blant annet amerikanske skoler, har den i sin samfunnskommentar beklageligvis også fått fornyet relevans. Se filmen, og du vil forstå.

PS! Kjøp Criterion-utgivelsen.