The Ascent (1977)

Filmet i bitende sovjetisk vinterkulde, er Voskhozhdeniye (The Ascent) historien om to russiske soldater som tas til fange av nazistene under 2. Verdenskrig. To heroiske partisanere med felles skjebne, men som avdekker to vidt forskjellige mentale tilstander når de står overfor ekstremt pressede situasjoner.

Plottet er rett frem, uten originale avstikkere. Handlingsforeløpet er forutsigbart, fordi vi tidlig aner en uunngåelig destruktiv utgang i den grimme stemningen som skisseres. Regissør Larisa Shepitko skjærer bort alle mulige glimt av håp. I fokus er en utforskning av menneskets indre kapasitet som bærere av vilje, samvittighet og moral under omstendigheter vi ikke har forutsetninger for å begripe omfanget av. En observasjon av menneskelige valg og kvaler når utsatt for det verste man kan tenkes av fysiske og psykiske påkjenninger.

Historien forløper i et senket tempo, tilpasset det reflekterende innholdet. Første del tar for seg krigshandlinger, jakten fra nazistene og møtet med sivile. Inntil den uunngåelige konfrontasjonen og overgivelsen som tar oss med over i neste fase. Med nærbilder av dvelende smerte, lidende barn, død og resignasjon. Avhør i fangenskap som avløses av fysisk og psykisk tortur.

Den første halvtimen står frem som mest umiddelbart imponerende. Bildene fra de snødekte landskapene skaper gunstige visuelle rammer for et lyrisk filmspråk, både i klassiske krigsscener og mellommenneskelige skildringer. Åpningsminuttene fra den nådeløse sovjetiske naturen er alene nok til å få frostskader av.

Senere blir filmen en umiskjennelig lidelseshistorie i fangenskap, hvor den ytre historien beveger seg langs et formularisk mønster, men hvor Shepitko likevel ikke lar forutsigbarheten kvele beretningen. Den etiske dimensjonen overtar, filmen tar et blikk innover i menneskets mørke, og avsluttes med evidente bibelske referanser.

I 1971 vant filmen Sølvbjørnen i Berlin. To år senere døde Larisa Shepitko. Voskhozhdeniye ble hennes siste film, og var til inspirasjon for hennes mann, Elem Klimov, som i neste tiår laget mesterverket Idi i smotri (Kom og se).

Filmen er tilgjengelig som del i Criterions Eclipse-serie.