Days of Heaven (1978)

vlcsnap-1393745

En av de vakreste filmer som noen gang har fylt et kinolerret. Days of Heaven er Terrence Malicks definitive filmpoetiske mesterverk, intet mindre.

På begynnelsen av 1900-tallet, under den amerikanske depresjonen, følger vi Bill (Richard Gere) sammen med kjæresten, Abby (Brooke Adams), og den 12 år gamle lillesøsteren, Linda (Linda Manz), på reise gjennom USA og livet. De rømmer fra en fattig tilværelse i Chicago etter at Bill slår ned en arbeidskamerat ved stålfabrikken han jobber ved, og sammen setter de kursen for det rurale Texas. Her finner de en hvetefarm, hvor de finner midlertidig jobb og husly under innhøstingen, sammen med andre som reiser rundt for å tjene akkurat nok til å holde sine enkle liv gående.

Det er «fattig idyll» under klar himmel. Men kjærlighet og løgn skal rokke ved harmonien.

vlcsnap-1390172

Den velstående landeieren (Sam Shepard) faller for Bills kjæreste, Abby, uvitende om deres forhold. Av praktiske årsaker har Bill og Abby reist til Texas som angivelige søsken, og levd i et skjult kjærlighetsforhold. Når Bill overhører at landeieren er alvorlig syk med kun ett år igjen å leve, går han med på å la Abby innlede et forhold med ham – og gifte seg inn i rikdom – i den tro at ekteskapet vil bli kortvarig og følelsesløst.

Fortalt med skjør og uskyldig barnestemme, geleides vi narrativt gjennom en klassisk kjærlighetshistorie, der bildene og musikken smeltes sammen til en euforisk audiovisuell opplevelse av sjelden sort.

Å se Days of Heaven er som å gi seg hen til en annen verden. En drømmenes verden.

vlcsnap-1391245

Kinematografien er overveldende vakker. Terrence Malick og «La Nouvelle Vague»- fotograf Néstor Almendros har skapt en dyp, visuell opplevelse for sansene i sitt Oscar-vinnende fotoarbeid. En film for følelsene. Historien er flat, men overvinner forutsigbarheten, fordi bildene forsterker rammen rundt historien – og faktisk også karakterene. Spesielt forholdet mellom landeieren og Bill skildres med en fotografisk persepsjon som fanger også det menneskelige i dem. Brooke Adams og Sam Shepard bidrar naturligvis også til denne interessen.

Nevnes må også den frysningsfremkallende vakre musikken, tonelagt av alltid mesterlige Ennio Morricone.

Malick brukte opptil to år på å finpusse og sammensette materialet til den ferdige filmen, som ble spilt inn i 1976 og lansert i 1978. Perfeksjonen har gitt uttelling, for dette er tidløs skjønnet og film på sitt vakreste.