Following (1998)

Christopher Nolans debutfilm er en stilsikker lavbudsjettsthriller i svart/hvitt. Kun et Batman-klistremerke synlig på hovedpersonens inngangsdør, peker frem mot den fantastiske karrieren Nolan skulle få. Men det var med Following det begynte – og hvilken begynnelse!

Med utelukkende bruk av amatørskuespillere, tok det Nolan over ett år å ferdigstille filmen. Innspillingen måtte foregå i helgene, ettersom skuespillere og crew var opptatt med andre jobber på ukedagene. Men gjennom filmen skinner det også en smittende entusiasme, både for den gode fortellingen og for det film som et teknisk fag.

Following er filmen der regissørens åpenbare visuelle visjoner aldri er i nærheten å overskygge den drivende historien, forfattet av unge Nolan selv. Om forfatterspiren Bill som bruker dagene til å forfølge mennesker i Londons tett befolkede gater. Til å begynne med av nysgjerrighet, eller research til en potensiell bok. Men etter hvert tydeliggjøres behovet som en slags mani. Han opplever å bli levende gjennom å følge andres liv. Christopher Nolans første av mange vendinger, inntrer idet Bill oppdages og blir konfrontert med en av de han forfølger – en innbruddstyv pent antrukket i klassisk dress.

Som en naturlig forløper til Nolans kommersielle gjennombrudd, Memento, fortelles også Following eksperimentelt langs en fragmentert tidslinje. Det håndholdte kamera dominerer, bildet er kornete og slitent i svart/hvitt, og fotoarbeidet forsøker hele tiden å underbygge en litt ekkel og klaustrofobisk stemning – både av Londons gatebilde og de to hovedpersonene spilt av amatørskuespillerne Jeremy Theobald og Alex Haw. Ingen av dem har kapasitet til å bringe med seg det lille ekstra inn i filmen og rollene, men kler likefullt den enkelheten som ligger i Nolans effektive, og lekne debutverk. Heldigvis skulle han få en strålende karriere, så ettertiden kunne oppdage Following.