Oldboy-remake materialiseres

Sørkoreanske Oldboy vokste til å bli 2003s, og kanskje tiårets, store internasjonale filmsensasjon.

Mange hadde allerede oppdaget Park Chan-wooks mesterverk før Quentin Tararantino kastet Grand Prix-prisen over den i Cannes 2004, men det var likevel her det for alvor tok av. Gradvis ble Oldboy både en kultfavoritt, og (tildels) omfavnet av massene – i hvert fall av de med et minimum av filminteresse utover Hollywood-fabrikkens blockbusterproduksjoner. Oldboy har aldri blitt allemannseie, og det ligger heller ikke i dens natur, men som sørkoreansk filmproduksjon har dens verdensomspunnende triumfferd vært formidabel.

For meg personlig tilhører førstegangsopplevelsen av å se Oldboy, hjemme på asiatisk import-DVD før Cannes-gjennombruddet, en av mine store filmopplevelser. Jeg fikk vondt i magen og følte lykke samtidig, totalt slått ut av den kraftanstrengelsen det var å oppleve det bekmørke, kompromissløse og dypt originale kunstverket som var Park Chan-wooks film.

Som et auteurverk satte Oldboy også filmskaperen, Park Chan-wook, umiddelbart på kartet. Suksessen bidro dessuten til at publikum fant frem til Sympathy for Mr. Vengeance, den tematiske forløperen til Oldboy, som fikk en fortjent renessanse på DVD. Og med lanseringen av hevntrilogiens avslutning, Lady Vengeance, var Park Chan-wook allerede etablert som en av de mest spennende regissørnavnene på den internasjonale filmscenen.

Siden 2004 har også ryktene og planene om en amerikansk remake hatt gode levekår. Først ut var langvarige spekulasjoner over en Justin Lin-remake (mest kjent for The Fast and the Furious-oppfølgerne), et prosjekt som aldri luktet av annet enn dyp katastrofe, og som på et tidspunkt heldigvis døde hen. Deretter koblet Steven Spielberg seg på remake-ideen med Will Smith i førersetet som hovedrolleinnehaver, før også Spielberg klokelig valgte å skrinlegge hele prosjektet. Da man trodde, og håpet, dette skulle være den endelige spikeren i kista – kom i sommer nyheten om at Spike Lee har overtatt stafettpinnen. Og denne uka ble Spike Lees remake-planer ytterligere materialisert i form av nyheten om at Josh Brolin skal være klar for å ta hovedrollen.

Kan de ikke bare la være?

Som en åtte år gammel film regissert med dypt særpreg, og derigjennom oppnådd suksess, føles en remake i dette tilfellet som bunnløst unødvendig. Spike Lee har forsåvidt flere virkelig gode filmer under beltet, men også et par katastrofale (som hans siste, Miracle at St. Anna), og det er vanskelig å se for seg hvordan han skal rettferdiggjøre dette prosjektet og dra det i land som et nyttig kunstnerisk tilskudd. Det vil isåfall være en imponerende bedrift dersom Spike Lee, eller andre, makter å overføre det atmosfæriske og mørke innholdet fra den sørkoreanske originalen og inn i amerikanskvennlige Hollywood-rammer, og samtidig lage en virkelig god film som tåler å være originalens opphav. Jeg har knapt vært mer skeptisk til en remake, noen gang.