Sprikende Carnage-reaksjoner

Roman Polanskis nyeste, Carnage, er avduket for første gang i Venezia. Basert på et teaterstykke av Yasmina Reza, er dette et karakterdrevet drama med svart komikk over en krangel mellom to ektepar. Hele filmens rollebestning får plass til både navn og ansikt på filmplakatene: Kate Winslet, Christoph Waltz, John C. Reilly og Jodie Foster. En cast skapt i himmelen, og i regi av Roman Polanski blir det enda mer himmelsk. Dette prosjektet har derfor lenge figurert høyt på listen min over årets glede-seg-til-filmer (til tross for at sjangeren ikke umiddelbart får meg i flammer), og jeg har derfor ventet småspent på dens tidlige mottakelse. Og i kjølvannet av Venezia-premieren for et par dager siden, har nå de første reaksjonene kommet. Et lite utklipp fra (mer eller mindre) toneangivende kritikere, antyder en noe blandet mottakelse, og kanskje bør forventningene nå justeres tilsvarende. At Polanski skulle klare å toppe fjorårets eminente The Ghost Writer, var vel likevel ikke til å håpe på.

En av de mest positive er Xan Brooks i anerkjente Guardian som kliner til med fire av fem stjerner. Han skamroser i særdeleshet ensemblet, og skriver om euforiske tilstander under Venezia-visningen:

And at the Venice screening, the viewers greeted it with a wild abandon, howling with delight and applauding like thunder, perhaps relieved that someone had cracked before they did themselves.

The Telegprah -- også de britiske -- vurderer filmen til tre av fem stjerner, og fremhever tyske Waltz som esset i firkløveren:

Waltz, as the rudest man in the room, gets the best lines. It’s well-acted and giddily enjoyable, if slightly less so once the characters start to analyse their descent into barbarism.

På den andre siden av kjølen, er The Hollywood Reporter mest opptatt av å sammenligne filmverket med de prisvinnende teaterstykkene, og er ikke like begeistret for Polanskis sammensetning av skuespillere. Likevel applauderes det høflig for et solid gjennomført filmverk, der også Polanskis locationutnyttelse gis honnør:

Dean Tavoularis’ apartment set is a gem, tastefully but not preciously decorated, just cramped enough to prevent the characters from getting away from one another but not so much as to be claustrophobic. Pawel Edelman’s camerawork is nimble and clear. The views of Brooklyn outside the windows are entirely realistic, the light flowing in from them ever-so-subtlety softening from afternoon brightness to the encroaching darkness that will consume the city and the souls of these four inhabitants.

Justin Chang i Variety virker også kun middels tilfreds når han oppsummerer:

The gloves come off early and the social graces disintegrate on cue in «Carnage,» which spends 79 minutes observing, and encouraging, the steady erosion of niceties between two married couples. But the real battle in Roman Polanski’s brisk, fitfully amusing adaptation of Yasmina Reza’s popular play is a more formal clash between stage minimalism and screen naturalism, as this acid-drenched four-hander never shakes off a mannered, hermetic feel that consistently betrays its theatrical origins.

Tydeligst i sine innvendinger er imidlertid The Playlist. Til tross for at anmelderen omtaler filmen som «veldig morsom», omtales den også som et verk uten ambisjoner som vil få en ubetydelig plass i Polanskis filmografi, uten regissørens filmatiske særpreg til stede:

Perhaps it was just the desire to shoot something fast and quick after his brush with justice, which is certainly understandable, but he has essentially taken a pre-existing script, cast four A-listers, locked them in a room, and shot it. There are few directorial flourishes beyond a firmly Polanski-esque opening shot, and almost nothing to enable the identification of the movie as a Polanski picture; for once in his career, it feels like almost anyone could have directed it. It’s not as though the play could have been opened up much, but he really might as well have stuck some cameras in the audience of a stage production.

Dette er traileren: