Topp 5: Elmore Leonard

En av de store amerikanske forfatterne i sjangeren hardkokt kriminallitteratur, Elmore Leonard, er død. Siden Leonard isolert sett også er et velkjent navn fra diverse rulletekster på film, føles det riktig å nevne bortgangen på en filmblogg, og benytte anledningen til å fremheve de beste Hollywood-verkene basert på hans romaner eller noveller.

Jeg håper kommentarfeltet kan brukes flittig til å komme med egne tips og betraktninger om Elmore Leonard, enten det er om hans bøker eller de mange adaptasjonene.

1) Jackie Brown

jackiebrown

På 90-tallet var Quentin Tarantino, som for så mange andre, min store helt. Jeg fikk ikke nok av Reservoir Dogs og Pulp Fiction, og den etterlengtede Jackie Brown var den første filmen jeg fulgte med argusøyne på detaljnivå, idet internett plutselig muliggjorde nettopp det; bilder fra innspillingen, rykter og kommentarer, og ikke minst den uutholdelig lange ventetiden for å se den første traileren i et kornete lite bilde på PC-skjermen. Det var verdt ventetiden. Min første Tarantino-film sett på kino innfridde forventningene, som jeg heldigvis hadde justert etter forståelsen for hva slags film jeg gikk i møte. For Jackie Brown representerte i sin symbiose av Tarantino og Leonard Elmore et skille fra forløperne, fordi den ikke var originalskrevet av Tarantino, og fordi den er så grenseløst avslappet og nedpå. Der andre Elmore Leonard-adaptasjoner ofte mislykkes helt eller delvis i å integrere en latent komedie i thrillerplottet, blir komedien en naturlig del av universet i Tarantinos Jackie Brown. Det blir aldri anmasende, snarere det motsatte. Det er noe organisk med Jackie Brown. Filmen flyter feilfritt i 150 lune og trygge minutter, fordi den er så forbanna smart, vittig og alltid underholdende. Soleklar ener på Elmore Leonard-lista, til en av 90-tallets mest undervurderte verk.

2) Out of Sight

outofsight

Det er lenge siden, for lenge siden, jeg så Out of Sight. På dette tidspunktet, i kjølvannet av Jackie Brown, hadde jeg blitt bevisst på Elmore Leonard som forfatter, og på vei til kinoen for å se denne filmen i 98/99 var det Elmore Leonard mer enn Steven Soderbergh, George Clooney eller til og med Jennifer Lopez, som lå lengst fremme i bevisstheten. Etterpå husket jeg den kanskje mest for introduksjonen av Jennifer Lopez, og fordi George Clooney bekreftet seg selv som filmstjerne (From Dusk Till Dawn viste seg ikke å være et blaff fra den forhenværende tv-såpestjerna). Men, hva med filmen? Den er fantastisk! Ekstremt underholdende og intenst fortalt. Soderberghs filmspråk er levende, lekent og ualminnelig pent. Det typiske Elmore Leonard-plottet er krydret med intrikate vendinger og et underfundig karaktergalleri, men bak spenningen fanges også et fengslende karakterportrett. Out of Sight er full av kvaliteter, en av Soderberghs beste produksjoner, og jeg kjenner jeg snart må se den igjen.

3) Get Shorty

get_shorty_001

Et lite hakk ned fra de to fremste Leonard-adaptasjonene. Mest fordi dette er en film som stadig betyr mindre for meg, som sakte har svunnet hen fra minnet. Barry Sonnenfelds film føles, i motsetning til Out of Sight og Jackie Brown, som mer et produkt av sin tid (midt på 90-tallet, post-Pulp Fiction) og mindre tidløs. Likevel; der og da var jeg hellig overbevist over at Sonnenfelds film var et ubestridelig mesterverk, fordi den så elegant håndterte hysterisk komikk og tilsynelatende skarp og smart satire med filmisk treffsikkerhet. Filmer som omhandler film på et eller annet vis, har dessuten lenge tiltrukket meg, og kanskje enda mer da enn nå. John Travolta er dessuten fantastisk.

4) 3:10 to Yuma

3-10toyuma

Jeg snakker her om 2007-versjonen. (Jeg har fortsatt ikke sett 50-tallsklassikeren, men jeg lover at jeg skal!). Det er noen ganske tydelige svakheter med denne westernhistorien i regi av James Mangold, særlig i dens siste parti. Men den har lenge en intensitet, et driv og en slags iboende kjærlighet til seg selv, som gjør den appetittvekkende og underholdende langt forbi snittet. Christian Bale og Russell Crowe er strålende og låner bort karisma til en film som har en del selv. Filmen er den klart mest actionmettede og filmatisk spektakulære Elmore Leonard-adaptasjonen jeg har sett, og fremstår som en solid westernproduksjon med en fot plantet i sjangerens tradisjonelle landskap, og den andre i noe modernistisk, søkende. Førsteklasses popcornfilm på kino.

5) 52-Pick Up

Original Cinema Quad Poster - Movie Film Posters

John Frankenheimer må være en av etterkrigstidens mest undervurderte amerikanske filmskapere, men han har lenge vært en personlig favoritt med mer enn en håndfull mesterverk på samvittigheten. Riktignok ble 80-tallet et kvalitetsfattig tiår for Frankenheimer (som på denne tiden dels mistet grepet på grunn av alkoholen). Men Elmore Leonard-filmatiseringen 52 Pick-Up fra 1986 står igjen som et forfriskende lyspunkt; det er snakk om en velskrudd thrillerfortelling, der Frankenheimer legger et Hitchcock-aktig agn på kroken og trekker publikum med seg fra anslaget. Filmen er både estetisk og sjangermessig et produkt av sin tid, hvor den dels lener seg mot en tidsriktig erotiskflørtende sjargong (eller det litt mer snuskete), dels mot klassisk, hardkokt krimsjargong som et Elmore Leonard-karakteristisk produkt. Dessverre skjemmes filmen noe av en lite spennende siste akt, som ikke står helt i stil med friskheten fra den første timen. Men med karismatiske Roy Scheider i toppform foran kamera, står 52 Pick-Up overraskende fjellstøtt som et veldig habilt underholdningsprodukt.