Friske og fine The Edge of Seventeen

På 1980- og 90-tallet var James L. Brooks i førersetet blant Hollywoods eksponenter for romantiske dramakomedier av emosjonell klangbunn, men som ofte også var omsluttet av noe som føltes ekte. I «The Edge of Seventeen» har Brooks fungert som produsent og kunstnerisk mentor for debutantregissør Kelly Fremon Craig som har laget en tenåringskomedie i tilsvarende ånd.

Det er umiddelbart noe friskt, oppløftende og nærmest sjangerrevitaliserende som møter publikum i «The Edge of Seventeen». Åpningsscenen formelig blomstrer opp fra det samme blomsterbedet som på 80-tallet var fylt av deilige, duftende tenåringskomedier, men der det siden har fått vokse vel mye ugress.

Anslaget er velfungerende både fordi det er en situasjon som er så konsist skrevet, men enda mer fordi det fungerer som en forbilledlig introduksjon av hovedfiguren, Nadine, eksepsjonelt flott portrettert av Hailee Steinfeld.

Historien begynner ved at en oppskjørtet Nadine oppsøker historielæreren mens han sitter tilbakelent bak skrivebordet for å innta dagens lunsj. På sin dramatiske tenåringsmåte legger Nadine ut om at hun tenker å ta livet sitt, noe som tilsynelatende ikke vekker lærerens interesse nevneverdig. Isteden serverer han en sarkastisk kommentar i retur, noe som også presist etablerer den relasjonen som her finnes mellom lærer og elev.

I denne korte settingen rekker vi å se konturene av en hovedrollefigur med en øyeblikkelig og sympatisk tilstedeværelse, og en skuespiller i stand til å uttrykke mer enn et følelsesregister begrenset til det tenåringsjenter vanligvis får utløp for i måte med ofte selvsentrerte og trivielle problemstillinger. Dessuten er det en situasjon som er morsomt skrevet og spilt.

Denne introduksjonsscenen etterfølges av et like konsist og treffende resymé av Nadines oppvekst; en overbeskyttende mor og far, forholdet til den utadvendte og populære storebroren som alltid var – og fremdeles er – det stikk motsatte av henne, et plutselig dødsfall i nær familie, og hvordan hun egentlig bare har hatt én venn å forholde seg til i alle år.

Kelly Fremon Craig, som både har skrevet manus og regissert, setter opp denne bakgrunnshistorien nærmest perfekt. Det skapes her en fin balanse mellom komedie og alvorlige undertoner som kommer til nytte senere og skal gjøre filmfortellingen rikere.

Et godt manus og en virkelig god skuespillerprestasjon er naturligvis alltid viktig, men det føles sjeldent mer avgjørende enn i filmer som opererer i dette sjangerbildet. Alt avhenger av at publikum evner å identifisere seg med og like hovedfiguren, både til tross for og på grunn av hennes feil og mangler. Men som nevnt innledningsvis; allerede i anslaget presenteres vi for Hailee Steinfeld som uttrykker Nadine med en øyeblikkelig og sympatisk tilstedeværelse som aldri slipper taket på publikum. Hun er humørsyk, selvbevisst og tenåringsslitsom. Men hun er også sjarmerende, smart og varm.

Om filmen forsøker å fortelle noe, så er det at alt ikke nødvendigvis er som ved første øyekast. Verken i vår anskuelse av figurene i filmen, eller av hvordan Nadine ser verden rundt seg.

Som komedie er ikke «The Edge of Seventeen» veldig ofte haha-morsom. Men den er morsom nok.

Filmen klarer heller ikke helt å manøvrere helt unna det typiske troverdighetsproblemet i at en jente som nærmest objektivt sett både er pen og sjarmerende, skal være en slags venneløs taper på High School.

Men Kelly Fremon Craig henter seg inn med en skildring av et High School-miljø som for øvrig fremstår som utpreget genuin, og ikke minst ladet med menneskelige nyanser bak det som først kan oppleves som karikaturer. Særlig forfriskende er det å se hvordan man gradvis oppdager tredimensjonale liv også bak noen av birollefigurene, som den populære broren eller uinspirerte læreren (fantastisk spilt av Woody Harrelson), som begge har mer ved seg enn først antatt.

«The Edge of Seventeen» har definitivt også mer ved seg enn først antatt, og fremstår til slutt som en både brutalt ærlig tenåringskomedie, og dessuten en ganske sår og fin coming-of-age-historie, som særlig blir båret frem av Hailee Steinfelds strålende rolletolkning.