Boy A (2007)

«Jack» slippes ut av fengsel for en forbrytelse begått i barndommen. Nå er han ung voksen, men uten livets erfaringer – og med en tung ballast han må holde skjult for omverden. «Jack» gir ansikt til barnet som dreper et annet barn. Nå er han voksen – i friheten – med nytt pass og personnummer. Men hvordan kan han fri seg fra den opplevde fortiden?

Boy A er tematisk beslektet med vårt norske alibi, den underlegne deUSYNLIGE – og uten den prangende svulstigheten til Erik Poppe. Her er det også følelsen av virkelighet, ikke konstruksjon, som binder bildene sammen, i det som er John Crowleys imponerende debutverk. Filmen utkom i 2007 til oppsiktsvekkende smal oppmerksomhet her hjemme, og har siden vært ufortjent bortgjemt i filmarkivets uendelighet. Som en lavmælt filmfortelling om vrien tematikk, er selve filmideen i utgangspunktet lite salgsbar. Det hamres ikke i verken bilder eller ord. Istedet høres ekkoet av noe dypere, mørkere og vondere – og vi hjemsøkes av det lenge etter rulletekstens slutt.

Historien er åpenbart inspirert av den grufulle virkeligheten som rammet det engelske samfunnet på begynnelsen av 90-tallet. Da de 10 år gamle guttene, Robert Thompson og Jon Venables, kidnappet, torturerte og tok livet av den 3 år gamle James Bulger. Hendelsen sendte sjokkbølger gjennom både Storbritannia og resten av verden, og folket krevde de to guttungenes hoder på et fat. Etter åtte år i fengsel, er derimot begge løslatt under ny identitet.

Boy A kunne like gjerne omhandlet Robert Thompson eller Jon Venables’ etterliv utenfor murene. Hovedrollen, Jack Burrdige, gestaltes av talentet Andrew Garfield – som du senere har sett i blant annet The Social Network – men som unektelig fikk sitt store gjennombrudd nettopp i denne filmen. Garfields milde fremtoning og sympatiske vesen gjør det lett å velge hans side, og kanskje hadde filmen vært enda mer spennende med et mer rufsete ansikt på skjermen. På sine premisser gjør imidlertid Garfield dette enestående, og hans indre konflikter blir muligens kommunisert til oss med enda mer foruroligende effekt i kombinasjonen av både lavmælt regi (filmspråk) og skuespill. Den ulmende stemningen, og følelsen av at dette aldri kan gå bra, gjennomsyrer hele historiens vei. Filmen skildrer i all hovedsak hvordan Jack må håndtere den nye hverdagen utenfor fengsel, hvor fortiden hemmligholdes i møte med alt og alle, samtidig som vi gjennom flashback blir kjent med den skrekkelige foranledningen. Spørsmålet blir svevende i luften: er det mulig å sette punktum for det som har skjedd, og skape en helt ny nåtid og fremtid?

Filmen er uhyre stemningsfullt fotografert i et filter som forsterker den iskalde atmosfæren. Og mer i uttrykk og bilder enn med store bokstaver, tar Boy A deg mot i ditt personlige verdiapparat, etter en emosjonelt rystende og vond reise.